Da vi dro på visning skjønte vi straks at det var mye arbeid denne leiligheten ville kreve. Badet trengte aller mest en oppgradering. Varmekablene hadde svidd gulvbelegget brunt, og skøytene i gulvbelegget var gått opp, man så med andre ord rett i sponplatene i gulvet!
Det største soverommet trengte også en oppgradering, ettersom det var oppsmuldret, GRØNT vegg-til-vegg teppe på gulvet der. Det jo ganske trasig ut ellers også, med sine falleferdige skap, og slitte tapet.
Ellers var hele huset fra 1983, eneste som var gjort siden da, var at det var malt noen strøk her og der, og badet var tapetsert på nytt. Med andre ord, ett oppussingsobjekt! Egentlig ganske perfekt for oss, for vi liker å få satt vårt eget preg på noe vi skal bo i!
Noen dager etter vi hadde vært på visning, bestemte vi oss for å legge inn bud. Prisantydningen var like under millionen, men vi la inn bud GODT under prisantydning. Leiligheten hadde vært til salgs siden september, og dette var i desember, noe vi så som en fordel når vi la inn bud. Megleren ringte ett par timer før fristen på budet gikk ut, og prøvde å presse opp prisen litt, men vi var fast bestemt på å ikke by mere, ettersom det er en borettslagsleilighet, og det er fellesutgifter hver mnd i tillegg til at vi må betale ned på lånet.
En liten halvtime senere med nervøsitet fra vår side ringte endelig megleren, og gratulerte oss med vår første leilighet! Det var en herlig følelse!!! Vi eier vår egen leilighet!! Vi var vel mer eller mindre i sjokk ettersom budet var så lavt, men vi allikevel fikk den. Men vi var VELDIG fornøyde, vi var jo huseiere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar